petter_uteligger_1200X700.jpg

Petter Uteligger

– Nærheten er en mangelvare for disse menneskene, sier Petter «Uteligger» Nyquist.

Samarbeidsprosjektet mellom Stiftelsen Petter Uteligger og Vipps, «Vipps et lyspunkt», har som mål å skape positive opplevelser i hverdagen til folk med rusrelaterte utfordringer. Vi tok en prat med mannen bak stiftelsen, Petter Nyquist, for å høre mer om hans erfaringer og hvor lite som skal til for å skape et lyspunkt for folk som sliter.

Folk flest kjenner deg igjen fra TV 2-serien «Petter uteligger» hvor du i 52 dager dokumenterte livet som uteligger i hovedstaden. I korte trekk, hvordan opplevde du denne tiden og møtet med de forskjellige menneskene?

- Det var både utfordrende, skremmende og tøft. Jeg gikk fra det etablerte og ut på gata uten penger, nettverk eller mobiltelefon. Alt var nytt for meg. Jeg hadde mine fordommer om hvordan det var der ute og hvordan menneskene var, men så ble jeg jo møtt av folk som Svein. Det første han sa til meg da jeg møtte han var: «Snakk om flaks at du treffer meg». Han skjønte veldig godt at dette ikke var min arena, så han følte han måtte bistå og hjelpe. Svein er en utrolig fin kar.

Det var helt klart den første perioden som var mest utfordrende. Da jeg tråkket rundt i Oslos gater alene, spesielt om natten, fordi jeg ikke turte å sette meg ned noe sted å sove. Jeg merket raskt at jeg hadde det mye bedre da jeg var sammen med andre, og at dagene ble litt bedre ettersom jeg ble kjent med folk.

Når du ser tilbake på denne opplevelsen, vil du si at det endret ditt syn på rusavhengige?

Når jeg ser tilbake på det vil jeg si at jeg møtte meg selv og mine egne fordommer i døra flere ganger. Jeg ble kjent med menneskene, deres historier og deres hverdag. Det var veldig godt på mange måter for min del. For det ga meg et helt annet perspektiv på hva hverdagen til en person i denne situasjonen består av.

Det handler ikke om rusen og alt det der. Det handler om menneskene og det å se at de har de samme interessene og hobbyene som alle andre - at de har håp og kjærlighet. Det handler om menneskeliggjøring. Det er vanskelig å føle at man ikke blir behandlet som et menneske. Og det fikk jeg virkelig erfare de første dagene mine på gata.

I forlengelsen av TV-serien har du startet Stiftelsen Petter Uteligger. Kan du fortelle litt om hvorfor du startet denne stiftelsen og hva dere ønsker å gjøre?

- Den korte historien er at jeg inviterte min venn Sverre Hollie på premierefesten til «Petter uteligger». Det han så gikk ekstremt inn på han. Vi begynte å prate og fant ut at vi sammen ville bidra ytterligere. Vi brukte litt tid på å kartlegge hvilke stiftelser og organisasjoner som eksisterte der ute, og hvilke behov som ikke var blitt dekket fullstendig. Her fant vi rom til Stiftelsen Petter Uteligger.

Denne stiftelsen har som mål å skape lyspunkt i hverdagen til folk. Vi prøver å møte behovene som er der ute så godt vi kan. Noen ganger tar vi initiativ til aktiviteter, andre ganger tar de initiativ selv. For eksempel var vi i forrige uke i dialog med en av selgerne av Sorgenfri, gatemagasinet i Trondheim. Han sa at han hadde lyst til å dra i slalåmbakken. Så vi sa «selvsagt!», og ga han ansvaret for å organisere en tur. Han endte opp med å ta med seg 40 pers. som hadde en fantastisk dag i bakken. For han er dette også en ekstremt god læring og mestringsfølelse. Selv om vi ønsker å være en liten stiftelse trenger vi flere initiativtakere som han, som er flinke til å sette i gang ting og skape lyspunkt. Og det begynner vi å få flere steder i landet.

Hva legger du i lyspunkt, hva betyr det egentlig?

- Det avhenger av hvem du spør og deres livssituasjon. For en som har rusrelaterte utfordringer kan det være noe så enkelt som å dra på kino, få en hårklipp eller spise pizza på restaurant. Det å kunne gjøre dette, å føle seg som et likeverd i samfunnet, og treffe folk med samme bakgrunn, betyr så ekstremt mye for disse menneskene. Slike sammentreff er jo også med på å skape en følelse av inkludering for folk som ellers føler seg ekskludert. Det handler rett og slett om et lite avbrekk fra hverdagen deres.

Gjennom de nesten to månedene som uteligger i Oslo, hva slags lyspunkt opplevde du personlig?

- Det var de små, enkle tingene som jeg husker best. Det var da jeg traff mennesker eller noen satte seg ned med meg at jeg følte at jeg hadde det bra. Denne annerkjennelsen og trygghetsfølelsen betød mye for meg.

Det er rart, for det er noe mange vanligvis tar for gitt, men som ikke er hverdagslig for folk i dette miljøet. Det var da jeg var sammen med folk som Svein at jeg følte på en form for nærhet. Det kunne være enkle ting som å få en klem, en handshake, eller bare en high five. Svein dekket definitivt mitt sosiale behov. Han er en ganske livlig person som er glad i å prate og gjøre ting.

Både under og etter innspillingen av Petter uteligger-serien har du blitt kjent med mange som lever på gata og i rusmiljøene i Oslo. Kan du gi et eksempel på lyspunkt som du selv har opplevd at har utgjort en stor forskjell i hverdagen til en av disse menneskene?

- Så sent som for bare noen dager siden møtte jeg på en mann som tilfeldigvis var innom =Oslo sine lokaler. Jeg begynte å prate med han og han sa at han var kjempeglad i å male. At det betydde mye for han. Så jeg tok han på det og spurte han: «kan vi ikke bare gjøre det nå?». Så vi dro bort til Blå hvor de har en spesialforretning, en sånn kunstnermalebutikk, og kjøpte inn litt saker til han. Denne lille tingen ble en kjempefin opplevelse for han. Det redder ikke liv, men det gjør at han har noe positivt å holde på med og ikke minst noe positivt å se tilbake til.

Det er ting som dette som er essensielt for stiftelsen, at vi kan gjøre ting på sparket. Å kjøpe malerutstyr eller dra på kino må ikke tas opp i styret for så å vente en måned på en endelig avgjørelse. Sånn fungerer det ikke på gata. Noen ganger må ting bare skje nå, så det å kunne hive seg rundt som dette er utrolig viktig.

Sammen med Stiftelsen Petter Uteligger skal Vipps gjøre det befriende enkelt å både gi og få. Hva har samarbeidet «Vipps et lyspunkt» å si for stiftelsen og for menneskene dere berører?

- Det aller viktigste er holdningsendring. Å gi disse menneskene en følelse av å bli anerkjent og sett. Det håper jeg denne kampanjen kan være med på å synliggjøre. At Vipps som en så stor aktør er med på å ta dette samfunnsansvaret synes jeg er kjempekult. Med deres hjelp kan vi nå ut til flere og gi et godt innblikk i hva stiftelsen er og hva vi gjør. Jeg håper samarbeidsprosjektene våre får folk til å tenke, gå inn i seg selv, og innse at vi er mennesker på lik linje med alle andre.

Det andre er jo at vi også selvsagt håper at «Vipps et lyspunkt» kan generere litt mer penger i kassa, så vi kan skape enda flere lyspunkt i hverdagen til folk. Aktivitetene vi tilbyr vet vi settes stor pris på og gir dem ekstremt mye glede i hverdagen. Det er nok av mørke dager i året, så å gi dem et lyspunkt å se tilbake på er verdt mer enn man skulle tro.

I 2018 hadde Stiftelsen Petter Uteligger som mål å skape minst 1000 lyspunkter for folk i utfordrende situasjoner knyttet til rus. Enten det er folk i aktiv rus, har sluttet med rus eller for pårørende. Petter og resten av stiftelsen er utrolig stolte over å ikke bare ha nådd dette målet, de nærmest doblet det. I tillegg har de fått mange nye bekjentskaper med mange fine folk. I 2019 har de en ambisjon om å overgå fjoråret og glede enda flere!

Lyspunkter

Det skal så lite til...