Denne teksten er skrevet av Maria Abrahamsen Østhassel, psykolog og forfatter.
Mange barn og unge kjenner på en usikkerhet når det gjelder andres forventninger og hva som er greit og ikke greit å gjøre. Det gjelder blant annet skole, venner, rus, egen seksualitet og hva de opplever på nettet. Uavhengig av tema er det viktig at du som omsorgsperson møter barnet med forståelse og omsorg, uavhengig av hvem som starter samtalen. Det er fullt forståelig at et barns valg kan fremkalle følelser som sinne og fortvilelse hos deg. Men for at barnet skal ha lyst til å snakke med deg om alt, også når det havner i en vond situasjon, er det viktig at det blir møtt på en måte som gjør at det føler seg trygt og ivaretatt.
Husk også at når et barn havner i en vond situasjon som skyldes nettbruk, dreier det seg ikke om hvor smart barnet er. Det handler om kulturen barnet vokser opp i, alle valgmulighetene på skjerm, og at barn har lavere impulskontroll og mindre utviklet konsekvenstenkning enn voksne.
Her er mine tre viktigste råd til foreldre og omsorgspersoner for å lage rammer som trygger barnet på nett.
Som voksen bør du også fortelle barnet om de ulike risikoene som er på nett. Prøv å gjøre det som en del av hverdagssamtalen. Da unngår du at dere får Den Store Praten, og terskelen senkes for neste gang en av dere ønsker å snakke om nettbruk.
For at samtalene skal bli best mulig, bør du sette deg inn i de ulike plattformene og ha klare regler. Du kan for eksempel si at du vil ha muligheten til å kunne gå inn å sjekke telefonene deres når som helst. Hvis barnet nekter og argumenterer for sitt privatliv, forklar at det ikke er et privatliv når alt du gjør på sosiale media kan screenshottes og deles med alle når som helst. Privatlivet deres bør være forbeholdt det virkelige liv, ikke det digitale liv. Det handler om å beskytte dem, fremfor å gripe inn i deres privatliv.
Og hvis barnet ditt opplever noe mistenkelig, skremmende eller ulovlig, snakk med politiet. De vil kunne veilede om hva neste eventuelle skritt bør være.