Denne teksten er skrevet av Helge Haugland, avsnittsleder for seksjon for internettrelaterte overgrep hos Kripos.
En av de mest alvorlige konsekvensene som kan skje når enkle nettvett-regler brytes, er at seksualiserte bilder og videoer av barn og unge deles online. Dels fordi besittelse av slike bilder og filmer er kriminelt i seg selv, men også fordi det kan føre til utpressing av personen i materialet.
Utpressingen skjer som oftest ved at personen som besitter materialet krever flere bilder og videoer med alvorlig innhold. Hvis ikke truer vedkommende med å publisere materialet eller sende det til foreldre og venner av den som trues.
Det finnes ulike hendelsesforløp som kan ende med utpressing. En ung person kan for eksempel dele et seksualisert bilde med en venn eller kjæreste. Så opphører relasjonen, eller mottakeren sender det til en tredje person. «Grooming» er en annen ofte brukt måte. Det skjer ved at barnet får kontakt med en overgriper på nettet, gjerne i en chat. Overgriperen gir seg ut for å være en helt annen og bruker lang tid på å opparbeide seg tillit. Når tillit er etablert kan overgriperen, ofte i uskyldige ordelag, be om et bilde fra barnet, eller starte prosessen ved selv å være den første som sender et bilde.
For politiet er også viktig å understreke at barn og unge som får penger for slikt materiale slettes ikke alltid presses til det. Det finnes dessverre mange eksempler der barn helt frivillig sender seksualisert innhold og får betalt på Vipps eller andre betalingsløsninger.
Ifølge Medietilsynets rapport fra 2020, “Barn og Medier”, har 1,5 prosent av barn i Norge mellom 13 til 18 år har fått betalt for å sende nakenbilder med selfies. Summene varierer fra 50 til flere tusen kroner, med 100 til 500 kroner som det vanligste. Både gutter og jenter sender bilder av seg selv mot betaling.
Vårt viktigste råd til foreldre og omsorgspersoner er å snakke jevnlig med barna om nettvett. Forklar at man ikke kan vite med sikkerhet hvem en mann har blitt kjent med på nettet er, og at man aldri skal sende seksualiserte bilder av seg til noen – heller ikke en venn eller kjæreste. Det er fint om du følger med på barnas betalings- og transaksjonshistorikk i Vipps, men vær klar over at mange barn vet at foreldrene holder et øye med dem. Noen barn bruker derfor andres mobiler til kommunikasjon og betaling for slikt materiale.
Hvis du kommer over noe mistenkelig på barnets mobil, er det fint hvis du tar et skjermbilde av aktiviteten. Ethvert slikt øyeblikksbilde vil kunne hjelpe en eventuell etterforskning. Og helt til slutt: På politiet.no er det råd om nettvett og mulighet for å melde ifra ved lovbrudd eller mistanke om slike.